Trikkeskinna eller elva, det er spørsmålet...

I går gikk vi til Karl Johan i et nydelig solskinnsvær.

Det er bare å følge trikkeskinna sier Alf, og det gjorde vi. Tenk om det kunne vært røde streker eller trikkeskinner flere plasser, da hadde ingen tulla seg bort.

Solbriller, 10 kuldegrader, mye folk, slitne bein, koselig kafe med nydelig kaffe, juice og muffins. Ut og gå igjen, slitne bein, gikk litt feil….

Ivar, ”du sa du visste veien”…
” jeg trodde.. ” prøver han seg….
Jeg sier klart og tydelig , ja kanskje nesten litt sint, at jeg ikke er i humør til å gå meg bort nå.
Alf har nemlig ikke trikkeskinner eller rød strek utenfor huset sitt. Dermed hadde vi god anledning til å gå oss bort med en gang de forsvant , det vil si Ivar hadde god anledning til det.
Jeg overlater nemlig stifinning til han fordi han aldri tuller seg bort.
” Jeg vet alltid hvor jeg er” pleier han å si, og siden ikke jeg vet det, så er det en selvfølge at … …
Ja ja, ingen regel uten unntak. Vi kom i mål, tilslutt. Stifinneren greide det denne gangen også. .
Han informerte, etter å ha sett på kartet at vi hadde gått 12 km. med bysko på beina. Det er ganske bra det. Jeg lurer på hvordan beina er i morgen. Den tid den sorg.

På kvelden kom Jorid og Olav på besøk. ( Datter og svigersønn)
Gikk dere etter trikkeskinna helt til byen? ! Olav hører du det? de gikk etter trikkeskinna helt til byen!
Pappa, er det du som har anbefalt dem det?
Vi hadde en fin tur, det var ganske lurt, prøver jeg å si.
Dere må gå etter elva kan dere skjønne (Akerselva) det er mye finere…

Enda en måte å finne frem på tenker jeg.
Det kan vi gjøre i morgen, fortsetter Jorid. Jeg skal gå sammen med dere.

Sån ble det., I dag har vi sammen med henne fulgt elva til Gryneløkka.

Kjempefin tur!