Ivar og jeg sitter på hver vår solseng i Egypt.
Det er snart jul og jeg kjenner at det er vanskelig for oss å komme i julestemning her. Det skal jo være kaldt og snø i jula. Ja, før jul også. Det er iallfall sånn jeg kommer i den rette stemningen.
Vi pynter med lys til advent, og teller ned dagene til den 24. desember, som er bursdagen til jesusbarnet som ble født og lagt i en krybbe for vel 2000 år siden.
Som barn syntes jeg så veldig synd på dette lille barnet. Og på moren og faren. Tenk at de måtte sove ute i en stall fordi det ikke var plass til dem i herberget. Hva nu det var slags berg. Nok om det. Tenk så kaldt det måtte være. Sove ute midt på vinteren. Jeg syntes jeg var heldig som kunne sove og feire jul inne..
Jeg tror ikke jeg noen gang har reflektert over dette fenomenet, før jeg nå er på disse traktene hvor juleevangeliet har sitt opphav.
Ja, jeg vet at Jesus ble født i Betlehem, og ikke i Hurgada, men det er ikke så langt unna. Jeg mener å ha hørt at den ene av de hellige tre konger kom fra Egypt. Han fulgte stjernen og gikk på sine ben for å gi gaver til barnet, så da kan det jo ikke være så langt..
Her jeg ligger, begynner det å gå opp for meg at hverken kongene, foreldrene eller det lille barnet frøs selv om de måtte ligge i en stall. Her er over 30 grader dag som natt. Det er viktig for både mennesker og dyr å finne skygge midt på dagen. Kanskje det ikke var så ille likevel å bli født i en stall? Barnet i meg er forsikret om at familien ikke frøs. Jeg er virkelig glad og takknemlig for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar