Jeg skrur meg på plass og er takknemlig for at jeg ikke har kateter

Flyvertinnen smiler og sier velkommen. Jeg smiler tilbake. Nå bærer det av sted snart. Alle må bare finne plassene sine først.

Vonde stoler. De ser så fine ut, myke og gode. Men la deg ikke lure, de er kjempeharde med armlener som ikke kan løftes. Her skal du sitte på din plass og ikke breie deg utover naboen. Som om det skulle være en mulighet.
Eller kanskje det heller er et tappert forsøk på å forhindre fysisk kontakt med naboen.

Jeg står og lurer på om jeg skal gå sidelengs til mitt sete (Jeg har vindusplass) med rompa forover eller bakover. Ikke lett noen av delene. Jeg har folk bak meg så jeg kan ikke lure lenge. Det blir til at jeg skrur meg på plass. Jeg er jammen glad for at jeg ikke er mer enn 158 cm. høy. Jeg har faktisk bedre plass enn de fleste.

Et kort øyeblikk tenker jeg at det hadde vært praktisk med innlagt kateter. Tenk hvor fantastisk. Midtgangen fri for folk, flyvertene og vertinnene kunne kjøre sine vogner og jeg ville ikke behøvd og forstyrret mannen ved midtgangen når jeg skulle og skulle på do.. Men jeg har ikke kateter og er egentlig takknemlig for det.

Det er stappfullt av folk her. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle fått et helt fly alene. Men hallo, Det er helt sikkert satt inn ekstra stoler for å få plass for alle ”gjestene”.

Jeg ser på alle menneskene unge, gamle og noen midt imellom. Alle er vi forventningsfulle, alle skal vi til Egypt på ferie. Denne senen har jeg sett mange ganger før. Det er så likt hver gang…

Tenk om dette flyet styrter. Tanken sniker seg inn i hodet mitt.

Hver gang jeg hører om en flystyrt er det dette bilde jeg ser inni meg. De menneskene satt også der i flysetene setene sine. De var også forventningsfulle. De gledet seg.
Bort med katastrofetankene, nå er vi på tur.

Cirka fem timer senere lander vi trygt i Hurgada. Så, etter to timers eksotisk mareritt i kø på flyplassen, er vi klar for bussturen til hotellet. Jeg ser ut av vinduet og føler meg så heldig. Tar inn alt det nye om farer forbi og jeg kjenner at det er godt å ha ferie. De trange flysetene er glemt.