Vi henter bare en ny kopp etterpå

De, snakker litt engelsk, bedre tysk og enkelte veldig godt russisk. Andre snakker kun sitt eget morsmål som er arabisk.

Jeg, snakker litt tysk, bedre engelsk og mitt eget morsmål som er norsk.
Med andre ord, vi er godt rustet for enhver samtale.

Bla bla madam, bla bla bla nice day, osv, osv. Innlærte gloser som jeg til å begynne med prøvde å svare på.” Godag mann, økseskaft” får jeg til svar.

Sånn er det ofte… Jeg greier ikke å gjøre meg forstått jeg heller. Men vi forstår ,at de og vi ikke forstår, eller rettere sagt at vi er på forskjellige språkplaneter.

Smil er et språk vi har felles og det bruker vi ofte. De smiler og viser kritthvite tenner i nydelige brune unge ansikter.

Vil du ha kaffe? Spør kelneren og smiler.

Nei takk svarer jeg. ( jeg liker å spise frokosten min før jeg drikker kaffe) og kaffe får jeg for det viser seg at koppen ikke står på hode…og det betyr….

Det gjør ingenting. Takk, smiler jeg tilbake med ikke så kritthvite tenner, men det er jo fordi jeg ikke er så brun og fin… , ja og ikke så ung heller.

Ivar smiler og sier til meg at vi bare henter en ny kopp senere.
Han er så praktisk den mannen. Ikke nok med det, jeg forstår mye av det han sier….

Så blir kaffen kald i koppen mens vi spiser frokosten vår.